Hva som er endret
Utlendingsforskriften § 6-19Studenter som har tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, universitet, høyskole, fagskole og i særlige tilfeller ved videregående skole, kan få oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet gi nærmere retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som kan godkjennes, og om andre studieinstitusjoner eller skoler kan godkjennes. Det er et vilkår at Oppholdstillatelse kan bare gis for heltidsstudier. Studenten må ha behov for å oppholde seg ved studiestedet, og utdanningen er må være formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning. Søkeren skal legge fram plan for utdanningen. oppholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Studenter ved folkehøgskole eller livssynskole som ellers fyller vilkårene i første ledd, kan bare få tillatelse oppholdstillatelse for til sammen ett år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Utlendinger som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, ledd , men som trenger tilleggsutdanning eller praksis for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen i Norge, kan få tillatelse oppholdstillatelse i til sammen to år. Utlendingen skal legge fram plan for utdanningen. Oppholdstillatelse kan bare gis for heltids tilleggsutdanning eller praksis. Utlendingen må ha behov for å oppholde seg ved læringsstedet, og tilleggsutdanningen eller praksisen må være formålet med oppholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188 , 9 mai 2014 nr. 621 (i kraft 15 mai 2014 og gjelder for søknader som er levert etter ikrafttredelsen), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).2022), 1 sep 2026 nr. 1715 .
Les § 6-19 i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Utlendingsforskriften § 7-6Justis- og beredskapsdepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 35 første ledd. ledd . Instanser som kan anmode om at en utlending skal gis innreisetillatelse etter lovens § 35 første ledd, ledd , er: FNs høykommissær for flyktninger, norsk utenriksstasjon, andre mellomstatlige organisasjoner, internasjonale straffedomstoler Norge har inngått vitnegjenbosettingsavtale med, og norske frivillige organisasjoner i samsvar med retningslinjer som gis av departementet, og hovedorganisasjoner for arbeidstakere (fagforeninger) i samsvar med retningslinjer som gis av departementet. Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188 , 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).2022), 26 aug 2026 nr. 1696 (i kraft 28 aug 2026).
Les § 7-6 i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Utlendingsforskriften § 9-1For at fireårskravet etter lovens § 40a skal anses oppfylt, må arbeidet eller utdanningen sammenlagt utgjøre heltids aktivitet. Heltids høyere utdanning tilsvarer minst 60 studiepoeng per år. Som arbeid eller utdanning regnes inntektsgivende arbeid, grunnskole, videregående opplæring, universitet og høyskole, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven , kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4 , kvalifiseringstiltak som har et innhold som kan likestilles med aktivitetene nevnt i bokstav a til f, omsorg for barn i en periode på 46 uker etter fødsel eller adopsjon dersom referansepersonen har opptjent rett til foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6 . Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir perioden utvidet med fem uker for hvert barn mer enn ett. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om godskriving av permisjonstid fra utdanning på grunn av omsorg for barn. Perioder hvor referansepersonen mottar sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven regnes som arbeid. Stillingsbrøken fastsettes i henhold til den prosentandel som folketrygdytelsen utgjør av full stilling. Dersom referansepersonen har hatt en samlet arbeidsinntekt tilsvarende kravet til tidligere inntekt for familieinnvandring, jf. § 10-9 første ledd , i et kalenderår, skal kravet til heltids arbeid anses oppfylt for det aktuelle året. Tilsvarende gjelder for hver måned referansepersonen har hatt 1/12 av denne inntekten. Ved beregningen av inntektskravet skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet det aktuelle kalenderåret legges til grunn. Det gjøres unntak fra fireårskravet når referansepersonen har fylt 67 år. Tilføyd ved forskrift 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 8 juni 2012 nr. 503 (i kraft 23 juni 2012), 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021). Endres ved forskrift 2021), 15 juni 2026 nr. 1087 (i kraft 1 sep 2026)2026).
Les § 9-1 i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Utlendingsforskriften § 17-18Enslig mindreårig asylsøker har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. saken, jf. lovens § 92 første ledd bokstav d . Det samme gjelder for utlending som søker beskyttelse, når utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, jf. lovens § 92 annet ledd. første ledd bokstav e . En utlending som har fått en asylsøknad nektet realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav a eller d, d , har ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 annet ledd første punktum. bokstav a , jf. § 92 syvende ledd bokstav a . Vedkommende har heller ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i eventuell sak om bortvisning, jf. lovens § 92 første ledd. ledd bokstav a , jf. § 92 syvende ledd bokstav a . Første og annet punktum gjelder ikke utlending som nevnt i første ledd. Når en sak behandles i stornemnd i Utlendingsnemnda med personlig fremmøte, jf. § 16-4 , gis det rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. behovsprøving, jf. lovens § 92 syvende ledd bokstav b . Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak faller inn under første eller annet ledd. Endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 7 des 2015 nr. 1402 (endringen i annet ledd gjelder ikke for utlending som før ikrafttredelsen søkte om beskyttelse etter utlendingsloven § 28 ), 13 des 2024 nr. 3122 (i kraft 1 jan 2025).2025), 17 sep 2026 nr. 1834 (i kraft 1 okt 2026).
Les § 17-18 i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Utlendingsforskriften § 17-18aI medhold av utlendingsloven § 92 sjuende ledd bokstav b skal det gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i sak om utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon, når utlendingen har mindreårige barn som er bosatt i Norge og som er norske borgere eller har oppholdstillatelse eller oppholdsrett. Tilføyd ved forskrift 13 des 2024 nr. 3122 (i kraft 1 jan 2025).2025), opphevet ved forskrift 17 sep 2026 nr. 1834 (i kraft 1 okt 2026).
Les § 17-18a i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Utlendingsforskriften § 17-19I tilfeller hvor det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 første, annet første og tredje ledd, annet ledd , kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det, jf. lovens § 92 sjette ledd. femte ledd . Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende statsforvalter, som avgjør om refusjon skal kreves. Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda. I tilfeller hvor det er gitt fri sakførsel uten behovsprøving etter lovens § 92 femte ledd, tredje ledd , gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende. Endret ved forskrift forskrifter 27 nov 2020 nr. 2484 (i kraft 1 jan 2021).2021), 17 sep 2026 nr. 1834 (i kraft 1 okt 2026).
Les § 17-19 i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Utlendingsforskriften § 19-2For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 1 i loven med følgende unntak og presiseringer; de som har oppholdsrett og kan få registreringsbevis eller oppholdskort etter lovens kapittel 13, trenger ikke oppholdstillatelse, jf. lovens § 5 annet ledd og lovens § 55, for dem som er nevnt i lovens § 5 tredje og fjerde ledd, gjelder ikke bestemmelsene i lovens kapittel 13, for dem som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, gjelder lovens kapittel 14 bare innenfor rammen av hva som er nødvendig av hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 122. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 2 i loven med følgende unntak og presiseringer; innreisebestemmelsene i lovens § 8, § 9 og § 10 og i forskriftens kapittel 2 og 3 gjelder, lovens § 16, § 17 og § 18 gjelder ikke, med mindre det følger av forskriftens § 19-5 , lovens § 19 gjelder ikke. For utlendinger som er omfattet av kapittel 13, gjelder kapittel 5 i loven. Familiemedlemmer som er omfattet av lovens kapittel 13, kan få oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder ikke kapittel 8 i loven med mindre det følger av forskriftens § 19-5 . Forskriftens § 14-3 annet, femte, sjette og sjuende ledd og § 14-5 første til fjerde ledd gjelder likevel. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 9 i loven med følgende presisering; i saker om utvisning etter lovens § 122, jf. forskriftens § 19-29 , skal det vurderes om de som har vern mot utsendelse etter lovens § 73, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 74. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 10 i loven. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 11 i loven med følgende unntak og presiseringer; lovens § 85 om vandelskontroll i forbindelse med familieinnvandring gjelder, jf. lovens § 120 syvende ledd, lovens § 89 om gebyr gjelder bare for saker etter lovens kapittel 2, lovens § 90c femte ledd gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt. Frist for utreise etter § 90a skal settes til minst én måned fra tidspunktet for underretning av vedtaket, lovens § 129 femte ledd om iverksetting av vedtak gjelder når anvendelse av bestemmelsen er forenlig med hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 122 og forskriftens § 19-29 , lovens § 92 første ledd bokstav d og annet ledd bokstav a om rettshjelp gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt, og lovens kapittel 11 del II om særlige regler for beskyttelse i asylsaker gjelder bare når bestemmelsene i lovens kapittel 9 kommer til anvendelse, jf. fjerde ledd i denne paragrafen. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 12 i loven med følgende presisering; lovens § 108 og forskriftens § 18-13 gjelder bare i den utstrekning de aktuelle bestemmelsene i loven og forskriften gjelder for disse. For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 15 i loven. Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1666 , 19 mai 2011 nr. 583 , 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2013 nr. 1560 (i kraft 2 jan 2014), 26 okt 2016 nr. 1254 (i kraft 1 nov 2016), 21 aug 2017 nr. 1270 (i kraft 1 sep 2017), 8 okt 2018 nr. 1560 (i kraft 1 nov 2018), 10 juni 2020 nr. 1169 , 5 okt 2021 nr. 2939 (i kraft 1 jan 2022), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).2025), 17 sep 2026 nr. 1834 (i kraft 1 okt 2026).
Les § 19-2 i sin helhet · Se paragrafen hos Lovdata (åpnes i ny fane)
Vi har ingen forklaring vi stoler nok på her. Sammenligningen over er hentet maskinelt fra Lovdatas åpne data og viser nøyaktig hva som er endret — den er like presis uansett. Forklaringen holdes automatisk tilbake når den ikke holder mål, og det er tilfellet her.