Utlendingsloven: 16 paragrafer har fått ny ordlyd

Utlendingsloven § 6Loven gjelder for riket, herunder for innretninger og anlegg som nyttes på eller er tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen. Kongen kan i forskrift fravike lovens regler for innretninger og anlegg som nevnt i første ledd, samt gi forskrift om kontroll ved reise mellom disse og norsk landterritorium. Loven gjelder også for Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om utlendingers adgang til Jan Mayen som fraviker lovens regler. Loven gjelder ikke for Svalbard. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om kontroll med utenlandske og norske reisende som kommer fra eller reiser til Svalbard. Loven gjelder ikke for norske sjøfartøy i utenriksfart. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om når loven eller regler gitt i medhold av loven får anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn. Endret ved lover 27 mars 2020 nr. 16 (ikr. 27 mars 2020 iflg. res. 27 mars 2020 nr. 469 ), 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ).

Utlendingsloven § 15Endret ved lover 18 des 2009 nr. 132 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 3 ), 27 mars 2020 nr. 16 (ikr. 27 mars 2020 iflg. res. 27 mars 2020 nr. 469 ), opphevet ved lov 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ).

Utlendingsloven § 16Sjøfolk eller blindpassasjer om bord på sjøfartøy som skal innreisekontrolleres etter grenseloven § 17 , kan ikke forlate fartøyet før det er fastsatt hvor og når innreisekontrollen skal gjennomføres. Kongen kan gi forskrift om vilkårene for sjøfolk og blindpassasjerers adgang til riket, blant annet om sjøfolks landlov, og om saksbehandlingen og klageadgangen i slike saker. Endret ved lov 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ).

Utlendingsloven § 20Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at: den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass og lignende, skal føre fortegnelse over alle som overnatter og gi politiet melding om dem, samt at også andre kan pålegges å gi melding til politiet når en utlending overnatter hos dem hvis sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier dette, den som tar en utlending i sin tjeneste eller gir en utlending lønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner, den som driver arbeidsformidling skal gi melding til politiet om de utlendingene som søker eller får arbeid, folkeregisteret skal gi melding til politiet om utlendinger som meldes inn og ut, utdanningsinstitusjoner etter anmodning skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplysninger fortegnelsene skal inneholde og hvordan opplysningene skal formidles. Den det skal gis melding om, plikter å gi de opplysningene som er nødvendige for at meldeplikten kan bli oppfylt. Regler om plikt for transportør av luft- og sjøfartøy til å gi forhåndsmelding om reisende og mannskap følger av grenseloven § 16 . Endret ved lover 27 mars 2020 nr. 16 (ikr. 27 mars 2020 iflg. res. 27 mars 2020 nr. 469 ), 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ).

Utlendingsloven § 22Kongen kan gi forskrift om Tolletatens og andre myndigheters adgang til å gjennomføre utlendingskontroll. Endret ved lov 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ).

Utlendingsloven § 32En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd, kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten, 1 har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt. I tilfeller som nevnt i første ledd bokstav b, c og d skal søknaden om oppholdstillatelse etter § 28 likevel tas til realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om når en søknad som faller inn under første ledd, skal realitetsbehandles. Adgangen til å nekte realitetsbehandling etter første ledd gjelder likevel ikke dersom § 73 er til hinder for det. Forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering del III, V og VII og forordning (EU) 2024/1359 om håndtering av krise- og force majeure-situasjoner innenfor asyl- og migrasjonsområdet artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13, gjelder som lov. Kongen kan i forskrift gi regler om definisjoner og gjennomføring av bestemmelsen. 2 I en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere kan Kongen i statsråd beslutte at søknader om beskyttelse, jf. § 28 , skal kunne nektes realitetsbehandlet dersom søkeren ankommer direkte fra en nordisk stat. Kongen i statsråd kan beslutte at myndighet til å nekte realitetsbehandling, og myndighet til å bortvise i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller legges til polititjenesteperson. Kongen i statsråd kan beslutte at nektelse av realitetsbehandling, og bortvisning i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller ikke anses som enkeltvedtak. Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder uten hensyn til hva som ellers ville fulgt av fjerde ledd. Det gjelder ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37 før Kongen i statsråd fatter beslutninger som nevnt i første til tredje punktum. Beslutninger som treffes av Kongen i statsråd i medhold av femte ledd skal fortrinnsvis gjelde for to uker og maksimalt seks uker. Nevnte beslutninger kan fornyes én gang. Beslutningen kan fornyes ytterligere én gang dersom behovet oppstår når Stortinget ikke er samlet. Endret ved lover 17 des 2013 nr. 132 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 17 des 2013 nr. 1480 ), 20 nov 2015 nr. 94 , 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 sep 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1005 ), 20 nov 2015 nr. 94 som (endring endret ved lov 15 des 2017 nr. 108 , ), 21 juni 2019 nr. 47 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 811 ), 12 juni 2026 nr. 29 (i kraft 12 juni 2026 kl. 15.00 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1059 ), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146 ). 1 Inntatt her etter lovteksten. 2 Uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) 2024/1351 og forordning (EU) 2024/1359 kan leses som vedlegg til prop. 37 LS (2025-2026) .

Utlendingsloven § 66En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller grenseloven , forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90 , når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt, når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven : § 323 (mindre tyveri) § 326 (mindre underslag) § 334 (mindre heleri) § 339 (mindre hvitvasking) § 362 (mindre dokumentfalsk) § 373 (mindre bedrageri) når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold, når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18 , eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d , og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet, når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c , annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller når utlendingen har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd , og omgåelsen anses som bevisst og grov. Med mindre det vil være et uforholdsmessig tiltak, jf. § 70 , skal en utlending uten oppholdstillatelse utvises når utlendingen ikke har overholdt utreisefristen gitt i medhold av § 90 a , eller når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist fordi det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 90 a første ledd bokstav a og § 106 d , fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs, eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. § 90 a første ledd bokstav b , fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden etter § 90 a første ledd bokstav c , eller fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser etter § 129 femte ledd . Dersom forholdet som danner grunnlag for utvisning, er en straffbar handling som ble begått på et tidspunkt hvor utlendingen hadde gyldig midlertidig oppholdstillatelse, gjelder § 67 selv om utlendingen står uten oppholdstillatelse på vedtakstidspunktet. Ettårsfristen i § 67 gjelder likevel bare dersom utlendingen har fremmet søknad om fornyet oppholdstillatelse, og har rett til fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort, etter reglene i § 61 . Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324 ), 17 des 2010 nr. 88 (ikr. 24 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1612 ), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497 ), 12 des 2014 nr. 71 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1700 ), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 des 2015 nr. 127 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625 ), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407 ), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 sep 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1005 , se denne for overgangsbestemmelse), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 21 okt 2016 iflg. res. 14 okt 2016 nr. 1204 ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 ), 22 juni 2018 nr. 78 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 5 okt 2018 nr. 1547 ), 29 mai 2020 nr. 57 (ikr. 1 juni 2020 iflg. res. 29 mai 2020 nr. 1099 ), 11 juni 2021 nr. 70 (ikr. 1 sep 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1875 ), 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ), 19 april 2024 nr. 19 (i kraft 15 sep 2024 iflg. res. 19 april 2024 nr. 633 ), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ).

Utlendingsloven § 90Vedtak som pålegger en utreiseplikt, innebærer at utlendingen skal forlate riket eller Schengen- og EU-området. Dersom utlendingen pålegges utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, skal utreise skje til utlendingens opprinnelsesland, et transittland i samsvar med fellesskapsavtaler eller bilaterale avtaler om tilbaketaking eller andre ordninger, eller et annet tredjeland etter utlendingens ønske, og som vil ta imot vedkommende. Utreise kan likevel skje til et annet land, dersom utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen eller på grunn av ilagt straff etter andre bestemmelser enn § 108 annet ledd . Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om utreiseplikt og hvilket land utreise skal skje til. Endret ved lover 18 des 2009 nr. 132 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 3 ), 17 des 2010 nr. 88 (ikr. 24 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1612 ), 6 jan 2012 nr. 2 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 6 jan 2012 nr. 4 ), 21 juni 2013 nr. 91 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 712 ), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497 ), 17 des 2013 nr. 132 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 17 des 2013 nr. 1480 ), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625 ), 12 des 2014 nr. 71 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1700 ), 20 nov 2015 nr. 94 , 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 okt 2016 iflg. res. 30 sep 2016 nr. 1136 ), 20 nov 2015 nr. 94 som (endring endret ved lov 15 des 2017 nr. 108 , ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 ), 22 juni 2018 nr. 78 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 5 okt 2018 nr. 1547 ), 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 639 ), 11 juni 2021 nr. 72 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2254 ), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ).

Utlendingsloven § 92I saker om bortvisning, utvisning, tilbakekall av tillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120 , En utlending har utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Det gjelder likevel ikke i utvisningssaker behovsprøving både ved førsteinstansbehandling og ved eventuell klage i henhold til saker om bortvisning utvisning, unntatt ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon etter § 66 første ledd bokstav b og c , § 67 første ledd bokstav a , b , c og f , § 68 første ledd bokstav a og b og § 122 , med mindre annet utlendingen har mindreårige barn som er fastsatt bosatt i forskrift, jf. sjuende ledd bokstav b . En utlending Norge og som søker er norske borgere eller har oppholdstillatelse eller oppholdsrett tilbakekall av oppholdstillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120 oppholdstillatelse etter § 28 , eller påberoper seg vernet vern mot utsendelse etter § 73 , dersom utlendingen er enslig mindreårig utelukkelse etter § 31 , herunder saker hvor Utlendingsdirektoratet finner at dette kan bli utfallet. En utlending som ikke har rett til fritt rettsråd etter første ledd, har likevel rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved i forbindelse med klage over negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet, i saker hvor utlendingen søker om beskyttelse etter § 28 eller for øvrig påberoper seg et vern mot utsendelse etter § 73 . Dette gjelder likevel ikke der utlendingen klager over bare å ha fått oppholdstillatelse etter § 38 . Ved søknader overprøving av Utlendingsdirektoratets vedtak i Utlendingsnemnda etter beslutning fra enslige mindreårige asylsøkere eller hvor utelukkelse departementet etter § 31 kan bli utfallet, gis det fritt rettsråd uten behovsprøving også i forbindelse med saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet. I sak som nevnt i § 76 tredje ledd har utlendingen rett til fritt rettsråd . Ved domstolsbehandling skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving. I sak som nevnt behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel i følgende tilfeller: når departementet fremmer søksmål mot utlendingen etter § 79 annet ledd har utlendingen rett til fri sakførsel. Retten skal oppnevne en prosessfullmektig for å prøve gyldigheten av et vedtak truffet av Utlendingsnemnda når den retten prøver spørsmålet om internering etter § 106 . Det I disse tilfellene skal det så vidt mulig oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller fremstilt for internering etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen. Retten skal også oppnevne en En utlending som blir pågrepet eller internert, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin prosessfullmektig når den retten prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd og § 105 annet ledd, ledd , med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne prosessfullmektig. En utlending som blir pågrepet eller internert prosessfullmektig når utlendingen har rett til ukontrollert skriftlig fått medhold i tingretten og muntlig samkvem med sin prosessfullmektig. Oppnevningen staten anker en sak etter loven her. Oppnevning etter tredje ledd bokstav b og c faller bort når retten bestemmer det. Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel når prosessfullmektig oppnevnes etter fjerde ledd. I de tilfellene tilfeller det er ytet fri sakførsel eller gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, behovsprøving eller fri sakførsel, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det. Reglene i rettshjelpsloven om saksbehandling, klageadgang mv., gjelder så langt de passer. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om blant annet unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og annet ledd første punktum, at det på nærmere vilkår skal kunne gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon, eller når det skal avholdes stornemndmøte i Utlendingsnemnda, samt regler til utfylling av bestemmelsene andre saker etter loven her enn nevnt i bokstav a, herunder regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans og om erstatningskrav etter sjette annet ledd , at politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt på nærmere vilkår skal kunne oppnevne prosessfullmektig saksbehandling, klageadgang, oppnevning av advokat mv. godtgjørelse i saker om frihetsberøvelse etter § 92 fjerde ledd, kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, herunder om utlendingens hvor det gis rett til selv å velge prosessfullmektig, og adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning av prosessfullmektig inn for tingretten. fri rettshjelp etter denne paragrafen. Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 38 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324 ), 18 des 2009 nr. 132 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 3 ), 17 des 2010 nr. 88 (ikr. 24 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1612 ), 17 des 2010 nr. 87 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1608 ), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497 ), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625 ), 12 des 2014 nr. 70 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1673 ), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 sep 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1005 ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 ), 20 des 2018 nr. 117 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2065 ), 29 mai 2020 nr. 57 (ikr. 1 juni 2020 iflg. res. 29 mai 2020 nr. 1099 ), 11 juni 2021 nr. 73 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 18 feb 2022 nr. 268 ), 29 nov 2024 nr. 72 (i kraft 29 nov 2024 iflg. res. 29 nov 2024 nr. 2892 ). Endres ved lov ), 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 11 sep 2026 nr. 1775 ).

Utlendingsloven § 100bI forbindelse med kontroll etter § 21 eller grenseloven § 15 , eller i forbindelse med behandlingen av en sak etter utlendingsloven , kan politiet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Utenriksdepartementet, utenriksstasjon eller andre med kontrollmyndighet etter § 22 eller grenseloven innhente biometriske opplysninger i form av ansiktsbilde og fingeravtrykk til kontroll mot utlendingsregisteret eller mot fremlagt oppholdskort eller annet kort med registrerte biometriske opplysninger etter § 100 a første og annet ledd . Utlendingen har plikt til å medvirke til opptak av slike biometriske opplysninger. Bestemmelsen i § 100 sjette ledd om opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang gjelder tilsvarende. Biometriske opplysninger innhentet i henhold til første ledd skal slettes så snart som mulig etter at utlendingens identitet er verifisert mot utlendingsregisteret, oppholdskortet eller kort med registrerte biometriske opplysninger etter § 100 a annet ledd . Bestemmelsene om kassasjon og retting gitt i og i medhold av arkivlova § 6 bokstav b og § 13 er ikke til hinder for sletting etter tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift. Tilføyd ved lov 20 apr 2012 nr. 17 (ikr. 20 mai 2012 iflg. res. 4 mai 2012 nr. 401 ), endret ved lover 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811 ), 21 juni 2024 nr. 47 (i kraft 12 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1876 ), 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510 ), 12 juni 2026 nr. 31 (i kraft 12 juni 2026 kl. 15.00 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1058 ).

Utlendingsloven § 105En utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted når utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83 , eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet, det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90 . Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak, utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73 , utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd, utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer, eller utlendingen har blitt stanset i forbindelse med innreise og har blitt eller mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse. Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Beslutningen skal være skriftlig og opplyse om grunnen til pålegget. Utlendingen kan kreve innbrakt for retten spørsmålet om vilkårene for meldeplikt og bestemt oppholdssted foreligger, og om det er grunn til å opprettholde pålegget. Politiet sørger for at den som rammes av pålegget om meldeplikt og bestemt oppholdssted, blir gjort kjent med denne retten. Retten avgjør saken ved kjennelse, så vidt mulig innen rettsmøtets avslutning. Er vilkårene i første ledd ikke lenger oppfylt, skal pålegget opphøre. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter første ledd. Endret ved lover 15 jan 2010 nr. 3 (ikr. 15 jan 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 32 ), 17 des 2010 nr. 88 (ikr. 24 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1612 ), 6 jan 2012 nr. 2 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 6 jan 2012 nr. 4 ), 22 juni 2012 nr. 50 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 583 ), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497 ), 20 nov 2015 nr. 94 , 17 juni 2016 nr. 56 (ikr. 26 aug 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1004 ), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 sep 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1005 ), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414 ), 20 nov 2015 nr. 94 som (endring endret ved lov 15 des 2017 nr. 108 , ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 ), 20 des 2018 nr. 117 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2065 ), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ).

Utlendingsloven § 106En utlending kan pågripes og interneres når utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83 , eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet, det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90 . Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første punktum, det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg overføringsprosedyre i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd , eller det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en slik prosedyre. Pågripelse og internering kan også skje i situasjoner som nevnt i første punktum under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som innebærer en slik overføringsprosedyre, utlendingen ikke overholder meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav c, og utlendingen har en sak til behandling som ikke er endelig avgjort eller tidspunktet for utreisefristen ennå ikke er inntrådt, det er truffet vedtak om utvisning og vedtaket er endelig eller det er ikke gitt utsatt iverksettelse i forbindelse med klage, jf. § 90 c . Det er et vilkår at utlendingen er utvist på grunn av ilagt straff og at det ut fra utlendingens personlige forhold er fare for at utlendingen vil begå nye straffbare handlinger, utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument. Pågripelse og internering etter første punktum kan også skje under behandlingen av en sak, utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse, utlendingens søknad om beskyttelse mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse, utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse, eller utlendingen har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse, er mindreårig eller har med seg mindreårige barn som ikke fyller vilkårene for innreise. Det skal ikke besluttes pågripelse eller internering dersom det vil være tilstrekkelig med meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted, jf. § 105 . Pågripelse og internering etter første ledd bokstav a kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på å avklare identitet. Pågripelse og internering etter første ledd bokstav b, c, d og e kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på utsendelse. Endret ved lover 17 des 2010 nr. 88 (ikr. 24 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1612 ), 6 jan 2012 nr. 2 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 6 jan 2012 nr. 4 ), 22 juni 2012 nr. 50 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 583 ), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497 ), 17 des 2013 nr. 132 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 17 des 2013 nr. 1480 ), 12 des 2014 nr. 70 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1673 ), 20 nov 2015 nr. 94 , 17 juni 2016 nr. 56 (ikr. 26 aug 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1004 ), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 sep 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1005 ), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414 ), 20 nov 2015 nr. 94 som (endring endret ved lov 15 des 2017 nr. 108 , ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 ), 20 des 2018 nr. 117 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2065 ), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ), 12 juni 2026 nr. 29 (i kraft 12 juni 2026 kl. 15.00 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1059 ).

Utlendingsloven § 106dFare for unndragelse skal vurderes konkret i det enkelte tilfelle. For å avgjøre om det foreligger unndragelsesfare skal det foretas en totalvurdering hvor det blant annet kan legges vekt på om utlendingen har unndratt seg iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90 , herunder ikke overholdt en utreisefrist, utlendingen uttrykkelig har motsatt seg en utreiseplikt, jf. § 90 , utlendingen er utvist fra riket, utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon i riket, utlendingen har vist manglende samarbeid ved identitetstvil, utlendingen unngår eller vanskeliggjør forberedelsen til en utsendelse, utlendingen har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter ved søknad om tillatelse, utlendingen har unnlatt å gi melding om endring av bopel, jf. § 19 annet ledd, utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. § 95 første og annet ledd, utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd, utlendingens søknad om oppholdstillatelse er avslått som åpenbart grunnløs, jf. § 90 a første ledd bokstav b, eller utlendingen ikke har overholdt plikten til å være tilgjengelig for screeningmyndigheten, jf. grenseloven § 24 b . Ved vurderingen av unndragelsesfare etter første ledd kan også generelle erfaringer med unndragelse tillegges vekt. Tilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 88 (ikr. 24 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1612 ), endret ved lover 6 jan 2012 nr. 2 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 6 jan 2012 nr. 4 ), 12 des 2014 nr. 71 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1700 ), 20 nov 2015 nr. 94 , 17 juni 2016 nr. 56 (ikr. 26 aug 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1004 ), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 1 sep 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1005 ), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414 ), 20 nov 2015 nr. 94 som (endring endret ved lov 15 des 2017 nr. 108 , ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 , tidligere § 106a), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ), 12 juni 2026 nr. 31 (i kraft 12 juni 2026 kl. 15.00 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1058 ).

Utlendingsloven § 107En utlending som pågripes og interneres i medhold av § 106 første ledd, skal som hovedregel anbringes i utlendingsinternat eller på annet særskilt tilrettelagt innkvarteringssted. På særskilt tilrettelagt innkvarteringssted som nevnt i første punktum gjelder reglene i tredje til sjuende ledd så langt de passer. Utlendingsinternatet er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet. Utlendingen har rett til blant annet å motta besøk, telefonere, motta og sende postsendinger, helsetjenester, fellesskap, opphold i friluft, fysisk aktivitet, privatliv, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, såfremt ikke annet følger av loven her. Når det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller sikre iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90 , kan politiet undersøke utlendingens person, rom og eiendeler, samt øvrige gjenstander, rom og areal på internatets område, midlertidig frata og forvare utlendingens penger og andre gjenstander, kontrollere og begrense utlendingens besøk, telefonsamtaler og postsendinger, kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet, opphold i friluft, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, eller visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets område. Tiltak etter bokstav a, b og c kan også iverksettes overfor en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted. Telefonavlytting etter bokstav c kan ikke foretas uten at samtalepartnerne er varslet på forhånd. Tiltak etter bokstav e kan også iverksettes for å undersøke om vedkommende skjuler opplysninger om en utlendings identitet. Tiltak etter dette leddet kan ikke iverksettes overfor utlendingens prosessfullmektig eller representanter for offentlig myndighet. Når det er strengt nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller sikre iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90 , og andre, mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig, kan politiet bruke makt og godkjente maktmidler, jf. politiloven § 6 fjerde ledd, plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller sikkerhetscelle, eller utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet på internatet. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av iverksetting og opprettholdelse av tiltak etter dette leddet bokstav b og c. Tiltak etter fjerde og femte ledd kan ikke brukes når det vil være et uforholdsmessig inngrep. Slike tiltak skal brukes med varsomhet. Politiet skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket. For å sikre formålet med oppholdet i internatet og utlendingenes rettigheter kan politiet føre register med opplysninger om beslutninger som tas, ankomster, gjennomførte kontrolltiltak, bruk av makt og maktmidler, hendelser, interne flyttinger, utpasseringer, tidspunkt for tilsyn og behandling fra helsepersonell. Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift. Endret ved lover 20 nov 2015 nr. 94 , 20 nov 2015 nr. 94 som (endring endret ved lov 15 des 2017 nr. 108 , ), 20 apr 2018 nr. 9 (ikr. 15 mai 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 590 ), 11 juni 2021 nr. 72 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2254 ), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ).

Utlendingsloven § 108Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppfylle plikten etter § 117 første ledd eller § 118 første ledd. Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som: Forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene: § 8 første ledd § 9 første og fjerde ledd § 16 første ledd § 19 første og annet ledd § 20 tredje ledd § 21 første ledd § 27 første ledd, jf. fjerde ledd § 55 første og annet ledd, med mindre overtredelsen rammes av tredje ledd bokstav f § 83 første og annet ledd § 90 a § 93 første ledd annet punktum § 100 b første ledd annet punktum § 105 første ledd § 126 første ledd § 130 første ledd, jf. § 105 forsettlig eller uaktsomt overtrer en forskrift gitt i medhold av loven her, eller forbud, påbud eller vilkår som er gitt i medhold av en slik forskrift, når Kongen har fastsatt i forskriften at forholdet skal kunne straffes etter bestemmelsen her, forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven. Med bot eller med fengsel inntil to år straffes den som: forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven, - - - ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her, overlater til en annen pass, reisebevis for flyktninger, annet reisedokument eller liknende dokument som kan bli brukt som reisedokument, standardisert oppholdskort eller liknende kort, når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller til en annen stat, forsettlig eller uaktsomt reiser inn i Norge i strid med et innreiseforbud etter § 71 annet ledd eller § 124 første ledd . Overtredelsen straffes likevel bare med bot, med mindre vedkommende er utvist på grunn av ilagt straff etter andre bestemmelser enn annet ledd, utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted eller returprosedyrer er anvendt uten at utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted, er utvist som følge av ilagt fengselsstraff, forvaring eller særreaksjon etter andre bestemmelser enn annet ledd, og forsettlig eller uaktsomt overtrer kravet om oppholdstillatelse i utlendingsloven § 55 annet ledd ved ikke å forlate riket. Med bot eller med fengsel inntil tre år straffes den som hjelper en utlending til ulovlig opphold i riket eller i et annet land som deltar i Schengensamarbeidet, eller hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til et annet land. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe en utlending som omfattes av lovens § 28 til å reise inn i første trygge land. Med bot eller med fengsel inntil seks år straffes den som i vinnings hensikt driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket eller til en annen stat, eller i vinnings hensikt hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til en annen stat dersom handlingen medfører at personen som berøres av handlingen blir utsatt for livsfare. Den som yter humanitær bistand til utlending som oppholder seg ulovlig i riket, skal ikke kunne straffes for medvirkning til ulovlig opphold med mindre vedkommende har hatt til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate riket, og hjelpen har vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å få til en utsendelse. Når allmenne hensyn krever det, skal Utlendingsdirektoratet anmelde forholdet når det er grunn til å tro at det har skjedd en overtredelse av annet ledd bokstav a eller tredje ledd bokstav a ved at det er gjort bruk av arbeidskraften til en utlending som ikke har nødvendig tillatelse etter loven. Endret ved lover 18 des 2009 nr. 132 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 3 ), 20 jan 2012 nr. 5 (ikr. 1 feb 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 37 ), 20 apr 2012 nr. 17 (ikr. 20 mai 2012 iflg. res. 4 mai 2012 nr. 401 ), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497 ), 10 jan 2014 nr. 1 (ikr. 15 jan 2014 iflg. res. 10 jan 2014 nr. 14 ), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625 ), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 17 juni 2016 nr. 58 (ikr. 21 okt 2016 iflg. res. 14 okt 2016 nr. 1204 ), 20 apr 2018 nr. 10 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 589 ), 23 april 2021 nr. 23 (ikr. 30 april 2021 iflg. res. 23 april 2021 nr. 1231 ), 20 april 2018 nr. 8 som endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 29 april 2022 nr. 638 , endring endret ved lov 29 april 2022 nr. 26 ), 4 april 2025 nr. 7 (i kraft 2 juni 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 602 ), 12 juni 2026 nr. 32 (i kraft 15 sep 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1054 ).

Utlendingsloven § 108aTilføyes Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker arbeidskraften til, stiller et bosted til rådighet for, eller formidler et arbeid eller et bosted til en utlending, når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon, og utlendingen har midlertidig oppholdstillatelse og er avhengig av arbeidet eller bostedet for oppholdstillatelsen, er asylsøker, ikke har oppholdstillatelse eller nødvendig tillatelse til arbeid etter loven, eller omfattes av lovens kapittel 13 og ikke har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116 . På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker en utlending til tigging eller tiggelignende virksomhet eller formidler slik virksomhet til en utlending som ikke har oppholdstillatelse, eller som omfattes av lovens kapittel 13 og ikke har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116 , når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon. Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om utnyttelsen har et systematisk eller organisert preg, om den har gitt stor økonomisk fordel og om den har pågått over lang tid. Det skal også legges vekt på om utnyttelsen fremstår som særlig krenkende for den enkelte og om den som har blitt utnyttet, er under 18 år. Tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 32 (i kraft 15 sep 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1054 ).