Ordlyden i dag
Folketrygdloven § 14-10Ved fødsel kan foreldrepenger tidligst tas ut fra 60 stønadsdager (12 uker) før fødselen. Moren kan senest påbegynne uttaket 15 stønadsdager (3 uker) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om det er valgt full sats eller redusert sats, se § 14-9 tredje ledd. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen. Dette gjelder likevel ikke der bare faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, se § 14-14 , eller utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 fjerde ledd. Faren kan ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, se § 14-9 sjette ledd. Ved adopsjon kan uttak av foreldrepenger tidligst påbegynnes når foreldrene overtar omsorgen for barnet. Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperiode for nytt barn starter. Hvis foreldrene får barn med 48 ukers mellomrom eller mindre, kan likevel en kvinne som føder barn, ta ut 22 stønadsuker før eller etter fødsel. En kvinne som adopterer barn, skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker. En far skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker. Det er et vilkår for uttak av foreldrepenger at mottakeren har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen. Det er videre et vilkår for uttak av foreldrepenger at mottakeren ikke er i arbeid, se likevel § 14-16 . Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 % av valgt sats, se § 14-9 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke der faren tar ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, se § 14-9 sjette ledd, utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av kvotene, se § 14-12 annet ledd. Endret ved lover 11 des 1998 nr. 70 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 11 des 1998 nr. 1190 ), 25 juni 1999 nr. 44 (ikr. 1 aug 1999), 30 juni 2000 nr. 58 (ikr. 1 juli 2000), 7 jan 2005 nr. 1 (ikr. 1 jan 2005), 17 juni 2005 nr. 66 (ikr. 1 juli 2005), 16 juni 2006 nr. 21 (ikr. 1 juli 2006), 21 apr 2006 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 21 apr 2006 nr. 428 ), 15 juni 2012 nr. 32 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 15 juni 2012 nr. 525 ), 19 des 2017 nr. 116 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 7 des 2018 nr. 1818 ), 11 juni 2021 nr. 61 (ikr. 1 okt 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1868 ), 18 mars 2022 nr. 11 (i kraft 2 aug 2022 iflg. res. 18 mars 2022 nr. 416 , se endringsloven del III for overgangsregler).
Endringer i denne paragrafen
Ingen endringer siden 15. august 2026. Det er dagen vi tok vår første kopi av folketrygdloven. Fra og med da sammenligner vi ordlyden hver natt, og viser nøyaktig hva som er strøket og hva som er kommet til.
Forrige gang folketrygdloven ble endret var 1. juli 2026, ved lov 19. juni 2026 nr. 45. Det var før vi begynte å ta kopier, så vi kan ikke vise en sammenligning for den — se gjeldende tekst hos Lovdata (åpnes i ny fane).
Slik ser en endring ut når den kommer:
Eksempel · ikke en reell endringVirksomheten skal oppbevare dokumentasjonen i tre fem år.
Eksempelet over er oppdiktet og viser bare hvordan markeringen fungerer: strøket tekst og ny tekst. Reelle endringer hentes alltid fra Norsk Lovtidend.