Ordlyden i dag
Skatteloven § 4-10(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien. (2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 14 000 000 kroner. (3) Verdien av sekundærbolig settes til 100 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (4) Beregnet omsetningsverdi etter annet og tredje ledd settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. (5) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfattes av § 7-3 , følger reglene i annet og tredje ledd. Øvrig verdi av andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets formue. (6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (7) Verdien av næringseiendom settes til 80 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 80 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009, se dens XII), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010, se dens IX for overgangsregler), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 23 juni 2026 nr. 66 (med virkning fra inntektsåret 2026).
Endringer i denne paragrafen
Ingen endringer siden 15. august 2026. Det er dagen vi tok vår første kopi av skatteloven. Fra og med da sammenligner vi ordlyden hver natt, og viser nøyaktig hva som er strøket og hva som er kommet til.
Forrige gang skatteloven ble endret var 1. juli 2026, ved lov 23. juni 2026 nr. 66. Det var før vi begynte å ta kopier, så vi kan ikke vise en sammenligning for den — se gjeldende tekst hos Lovdata (åpnes i ny fane).
Slik ser en endring ut når den kommer:
Eksempel · ikke en reell endringVirksomheten skal oppbevare dokumentasjonen i tre fem år.
Eksempelet over er oppdiktet og viser bare hvordan markeringen fungerer: strøket tekst og ny tekst. Reelle endringer hentes alltid fra Norsk Lovtidend.