Ordlyden i dag
Hvitvaskingsforskriften § 4-2(1) Plikten til å foreta kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 10 første ledd bokstav a og b gjelder ikke ved tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, og kredittforsikringspoliser, utstedelse av elektroniske penger, forutsatt at det er foretatt en risikovurdering som viser at betalingsinstrumentet har lav risiko, og betalingsinstrumentet ikke kan lades opp, eller har en maksimal månedlig betalingstransaksjonsgrense på 150 euro som bare kan benyttes i Norge, det høyeste elektronisk lagrede beløpet er 150 euro, betalingsinstrumentet kun benyttes til kjøp av varer og tjenester, betalingsinstrumentet ikke kan finansieres med anonyme elektroniske penger, og utstederen utfører tilstrekkelig overvåking av transaksjoner og forretningsforbindelser til å kunne avdekke usedvanlige og mistenkelige transaksjoner. (2) Unntak fra krav til kundetiltak som nevnt i første ledd bokstav b gjelder ikke ved innløsning eller uttak av kontanter eller foretatt et kontantuttak på beløp høyere enn 50 euro, eller det er foretatt én betalingstransaksjon på mer enn EUR 50 over internett eller gjennom medium som kan brukes for fjernkommunikasjon. Endret ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
Endringer i denne paragrafen
Ingen endringer siden 15. august 2026. Det er dagen vi tok vår første kopi av hvitvaskingsforskriften. Fra og med da sammenligner vi ordlyden hver natt, og viser nøyaktig hva som er strøket og hva som er kommet til.
Forrige gang hvitvaskingsforskriften ble endret var 6. februar 2026, ved forskrift 29. januar 2026 nr. 110. Det var før vi begynte å ta kopier, så vi kan ikke vise en sammenligning for den — se gjeldende tekst hos Lovdata (åpnes i ny fane).
Slik ser en endring ut når den kommer:
Eksempel · ikke en reell endringVirksomheten skal oppbevare dokumentasjonen i tre fem år.
Eksempelet over er oppdiktet og viser bare hvordan markeringen fungerer: strøket tekst og ny tekst. Reelle endringer hentes alltid fra Norsk Lovtidend.