Ordlyden i dag
Forskrift om særavgifter § 3-21-5(1) Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og brukes til annet enn framdrift av motorvogn er ikke omfattet av avgiftsplikten. (2) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år. (3) Krav om erklæring fra bruker etter annet ledd omfatter ikke LPG som leveres på flasker. (4) For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestemmelsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift. (5) Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen). Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år. (6) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7 . Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 24 juni 2016 nr. 795 (i kraft 1 juli 2016), 16 mars 2017 nr. 331 (tidligere § 3-21-4).
Endringer i denne paragrafen
Ingen endringer siden 15. august 2026. Det er dagen vi tok vår første kopi av forskrift om særavgifter. Fra og med da sammenligner vi ordlyden hver natt, og viser nøyaktig hva som er strøket og hva som er kommet til.
Forrige gang forskrift om særavgifter ble endret var 23. juni 2026, ved forskrift 23. juni 2026 nr. 1247. Det var før vi begynte å ta kopier, så vi kan ikke vise en sammenligning for den — se gjeldende tekst hos Lovdata (åpnes i ny fane).
Slik ser en endring ut når den kommer:
Eksempel · ikke en reell endringVirksomheten skal oppbevare dokumentasjonen i tre fem år.
Eksempelet over er oppdiktet og viser bare hvordan markeringen fungerer: strøket tekst og ny tekst. Reelle endringer hentes alltid fra Norsk Lovtidend.